På rejse i Etiopia
(norsk)
Omodalen og de forskjellige stammesamfunn
Turen i Omodalen var et eventyr vi aldri vil glemme, mye takket være Andualem og stedene han tok oss med til. Vi følte oss eksklusive med både egen guide, sjåfør og kokk på hele turen. Dette bidro til utmerket mat, de delte litt på kjøringen og hadde også et hyggelig fellesskap seg imellom. Vi hadde ingen overnatting blant Mursiene, der var det noe uro, så Andualem foreslo et dagsbesøk i stedet.
Vi overnattet derimot 3 netter blant Hamerfolket hos en familie som er svært gode venner med Andualem. Dette siste bidro nok også til en større opplevelse for oss. Vi følte oss velkomne, forsøkte å oppnå kontakt på forskjellig vis: med kroppsspråk, gaver, respons på deres gjøremål og lek med barna, da trengs ikke språkkunnskaper. Vi hadde i det hele tatt opplevelsesrike dager. Mens vi campet der hadde vi utflukter til Hamer-byen Turmi (handlet varer for oss selv samt til familien), vi så bulljump (oksesprang), kom til etterfesten etter en annen bulljump, gikk tur, sparket fotball mm. Supre dager!
Siste dagen gav Hamer-familien oss ei geit som ble slaktet bak bilen, og spist til middag og neste lunsj! Det var litt kaldt om natta. Den første natta var det regn og tordenvær, siden var det stort sett bra vær og noen få spredte byger. Men vi savnet litt varmere klær! Men vi hadde lette boblejakker, så det gikk greit. Jeg syntes mer synd på Hamer-familien som stadig frøs, spesielt barna.
Vi kjørte så til Turcanasjøen og campet der en natt. Det var også en fantastisk opplevelse, med den totalt annerledes naturen ved sjøen, fuglelivet, snakke med folk vi møtte på tur, kjøpe fisk mm. Der var det imidlertid ulidelig varmt om natten i teltet. Og pga dette og logistikken omkring båttur mm ble vi enige om å droppe båtturen og dra videre neste dag.
Dassench, Banna og Mursi
Om morgenen var vi over i Kenya, gutta skulle kjøpe sandaler og kjoler til damene hjemme. Vi besøkte også Dassench-stammen, som den dagen hadde en seremoni for jenter som skulle bli kvinner.
Så var det langt og lenge kjøring gjennom vekslende fascinerende landskap og opp i den grønne høyden til en Banna-familie. Om kvelden fikk vi være med på å hente honning fra honningfeller høyt oppi trærne. Neste dag gikk vi en lang tur mot markedet, vi gikk sammen med de lokale (også en høyst lokal busstur) og fikk således kontakter. Det er rart hva kroppsspråk, smil og i det hele tatt oppmerksomhet kan føre til. Vi (Andualem) kjøpte en høne på veien, som fikk plass på taket av bilen etter hvert, stakkars høne. Den datt ned av og til og var vel halvt eller helt svimeslått. Ikke helt på høyden med hjemlige krav til dyrevelferd. Vi kjørte et stykke med lokalbussen før vi ble plukket opp av vår sjåfør, alt en opplevelse. Vi besøkte markedet, deretter bar det nordover.
Den siste dagen dro vi opp til en Mursi landsby, høyt oppi og langt inni Mago Nasjonalpark. Kjøreturen gjennom vakker natur og rikt fugle- og dyreliv var flott.
Bahar Dar
Fra Bahar Dar og videre til Lalibela hadde vi godt selskap og god veiledning av sjåføren, Hailu. Han hadde mye detaljkunnskaper om lokale forhold og delte villig sine synspunkter på både land, kultur og ikke minst politikk. Dette liker vi, vi er jo på reise for å oppleve og lære. Vi kjørte i en van, en liten personbil ville ikke kunne tatt seg frem overalt.
I Bahar Dar besøkte vi også Blue Nile waterfall, dette stod ikke i programmet men vi satte pris på turen. Det var lørdagsmarked i byen den dagen, men det var altfor kaotisk og mye lommetyver, så Hailu anbefalte oss ikke å besøke det til fots. Hotellet var deilig luksus etter en uke i camp.
Gondar og Simien
Gondar var interessant og flott. Byen har Afrikas eneste middelalderborger. Vi hadde en superflink lokal guide som var så flink til å formidle at jeg tror jeg husker det meste om alle de fire konger og en dronning som bygde hvert sitt slott. Pluss historien om alle kirkene som ble ødelagt bortsett fra én, i en krig med sudanesere.
Turen opp i Simien mountain var også interessant på flere måter. På grunn av litt politisk uro var det militære i området. Men som turister var vi beskyttet og raskt vinket forbi kontrollposter. Det var også en trafikkuhell foran oss som forsinket oss en times tid. Men ingen ble alvorlig skadet, det var bare litt kaotiske trafikkforhold, også en interessant erfaring, hele hendelsesforløpet.
Det var litt tåke oppi fjellene, men vi fikk saktens sett en del og fikk et inntrykk av den mektige fantastiske naturen.
Lodgen (Lodge du chateau) vi overnattet i, var veldig koselig. De ansatte, inkludert eieren, gjorde sitt for at vi skulle føle oss velkomne og ha det godt.
Lalibela
Bilturen til Lalibela ville vi heller ikke vært foruten. Den bød på igjen vakker natur og spennende opplevelser.
Å se og oppleve Lalibela var en god avslutning på turen. En fantastisk historie og byggverk fra gammel tid, definitivt verdt et besøk. Guiden Luli var en flink og hyggelig kar. Vi følte oss spreke da han dro oss med inn i den mørke tunnellen som skulle lede til Paradis, og vi klatret opp på taket der prestene står 7de januar (etiopisk jul). Vi så ingen andre turister der! Det var guidet tur både før og etter lunsj. Vår vurdering er at det ville ikke være så greit å gå der på egen hånd på ettermiddagen (som det sto i programmet). I hvert fall bidro guiden til en større opplevelse. Hotellet var supert!
